Introduksjon: Er Gud tidløs eller innen tid?

Et av de mest spennende spørsmålene i filosofisk teologi er hvordan Gud forholder seg til tid. Eksisterer Gud utenfor tiden, upåvirket av dens begrensninger, eller er Han innenfor tiden, og opplever dens overgang akkurat som vi gjør? Disse spørsmålene er ikke bare relevante for å forstå Guds natur, men går også dypere inn i tidens metafysiske natur. I denne artikkelen utforsker vi innsikten til William Lane Craig, som har viet år med forskning til spørsmålet om Gud er timelig eller tidløs.

Guds tidløshet og midlertidige overgang

William Lane Craigs konklusjon om Guds forhold til tid er både fascinerende og original. Han foreslår at Gud er tidløs uten skapelse, og eksisterer i en tilstand uten tidsbegrensninger. Men fra skapelsens øyeblikk går Gud inn i tiden og blir timelig, og forholder seg til universet på en ekte, dynamisk måte. Dette konseptet presenterer en unik syntese av både klassiske og moderne syn på guddommelig evighet, og antyder at Gud kan oppleve begge tilstander: tidløshet før skapelsen og timelighet etter den.
Denne ideen reiser et viktig spørsmål: Hvis Gud går over fra tidløshet til timelighet i skapelsens øyeblikk, er denne endringen irreversibel? I følge Craig, når Gud har kommet inn i tiden, forblir han permanent i tiden. Tid, når den først begynner, kan ikke ta slutt fordi det faktum at tiden eksisterte alltid ville være en timelig sannhet. Dette fører til konklusjonen at Guds inngang i tid er irreversibel, noe som gjør tid til et permanent aspekt av Guds forhold til skaperverket.

Tidenes begynnelse: En kompleks overgang

Overgangen fra tidløshet til tid er et forvirrende konsept. Hvordan kan tid begynne i et miljø der ingen tid eksisterte? Craig hevder at tid har en absolutt begynnelse – et første øyeblikk som eksisterer uten noen tidligere tidsmessige øyeblikk. Det er ingen “før” der tiden eksisterte fordi tiden selv ble til i det første øyeblikket. Dette betyr at Guds eksistens før skapelsen var tidløs, uten at det skjedde noen hendelser slik vi forstår dem.
Imidlertid ville Gud alltid ha visst, i en spenningsløs forstand, at tiden ville begynne. Han kunne ikke ha hatt en “før” eller “etter” opplevelse siden det er tidsmessige begreper, men Han ville ha hatt kunnskapen om at tid ville eksistere i skapelsesøyeblikket. Craigs forklaring fremhever skillet mellom spenningsløs kunnskap – å vite noe som et faktum uten at tiden går – og tidsmessig kunnskap, der hendelser utspiller seg sekvensielt.

Tidlige begivenheter og Guds kunnskap

Craig understreker at selv om vi kan snakke om hendelser på en spenningsløs måte (f.eks. “Columbus oppdager Amerika i 1492”), betyr ikke dette at tiden i seg selv er spenningsløs. Ifølge Craig er forskjellen mellom fortid, nåtid og fremtid reell og objektiv. Tidlig tilblivelse er ikke en illusjon; hendelser oppstår virkelig og går bort.
Dette perspektivet er avgjørende når man vurderer Guds kunnskap om fremtidige hendelser. Gud kjenner alle sanne forslag, som inkluderer å kjenne fremtidige hendelser. Men Guds kunnskap om fremtiden er ikke som menneskelig framsyn. Det er ikke basert på å «se fremover» inn i tid, men snarere er det basert på Guds allvitenhet – Hans kunnskap om alle sannheter, uavhengig av når eller hvor de forekommer. Denne forståelsen stemmer overens med ideen om at Guds forhold til tid er unikt og forskjellig fra menneskelige opplevelser av tid.

Betydningen av tid i teologisk refleksjon

Craigs motivasjon for å studere forholdet mellom Gud og tid stammet fra hans bredere interesse for teismens sammenheng. Da han fordypet seg i guddommelige egenskaper som allvitenhet og evighet, innså han at det var avgjørende å forstå Guds forhold til tid. Craig brukte over et tiår på å studere guddommelig evighet, og tok opp komplekse spørsmål om Guds kunnskap om fremtiden, tidens begynnelse og tidens metafysiske natur.
For mange troende er ideen om evighet sentral i deres tro, spesielt i sammenheng med evig liv og livet etter døden. Craig bemerker imidlertid at det bibelske synet på evig liv ikke er en statisk, tidløs tilværelse som den man finner i gresk filosofi. I stedet presenterer Bibelen evig liv som en dynamisk, evigvarig timelig tilværelse. Oppstandelse og legemliggjort liv i evigheten understreker en fortsettelse av timelig erfaring, selv om den skiller seg fra vår nåværende forståelse av tid.

Forene Guds tidløshet med hans samhandling i tid

En av de mest utfordrende aspektene ved Craigs forskning var å forene ideen om en tidløs Gud med Guds aktive engasjement i den timelige verden. Inkarnasjonen av Jesus Kristus, der Gud kommer inn i menneskets historie, synes å antyde en klar timelig involvering. Craig kjempet med hvordan han skulle forstå disse tilsynelatende motstridende ideene. Til slutt kom han til den konklusjon at Gud var tidløs før skapelsen, men når han først skapte verden, gikk han inn i tiden og eksisterer nå timelig.
Dette perspektivet tillater både guddommelig transcendens og immanens. Gud forblir forbi tiden i sin essensielle natur, men han velger å forholde seg til den timelige verden og opplever tid ved siden av sin skapelse. Craig mener at denne syntesen bevarer både den klassiske forståelsen av Guds tidløshet og den bibelske fremstillingen av Guds aktive engasjement i verden.

Tid, skapelse og det åndelige riket

Craig tar også opp spørsmålet om når tiden begynte i forhold til andre åndelige vesener, for eksempel engler. De bibelske tekstene antyder at engler, som åndelige vesener, ble skapt før eller ved siden av det fysiske universet. Men siden disse vesenene også er timelige, markerer deres skapelse også tidens begynnelse. Craig konkluderer med at om englene ble skapt i 1. Mosebok 1:1 eller på et annet tidspunkt, ville skapelsen av disse vesenene falle sammen med tidenes begynnelse.
Skapelsen av tid, ifølge Craig, var en fri handling fra Gud. Gud hadde muligheten til å ikke skape universet, og hadde han valgt å ikke skape, ville han ha forblitt i en tidløs tilstand. Men når beslutningen om å skape ble tatt, sprang tiden til, og Gud gikk inn i et nytt forhold til sin skapning, en som er bundet av tid.

Guds evige valg og frihet

Craig utforsker videre naturen til Guds frie vilje i forhold til skaperverket. Han antyder at Guds beslutning om å skape universet var en fri, evig beslutning. Selv om det var et evig valg, betyr det ikke at Gud var begrenset av nødvendighet. Gud kunne ha valgt å ikke skape, men når han først tok valget, førte skapelseshandlingen tiden til.
Denne evige beslutningsprosessen reiser spørsmålet om Gud lærte noe nytt ved å gå inn i tiden. Craig sammenligner dette med det berømte tankeeksperimentet til Mary den fargeblinde nevrovitenskapsmannen, som kan alt om fargevitenskapen, men som aldri har opplevd det. Når hun endelig ser rødt for første gang, får hun en ny type erfaringskunnskap. På samme måte antyder Craig at Gud, etter å ha skapt universet, får erfaringsmessig kunnskap om hvordan det er å eksistere timelig, selv om han allerede vet alle sannheter om tid.

Konklusjon: Forstå Guds forhold til tid

Craigs utforskning av Gud og tid gir en dyp forståelse av hvordan et tidløst vesen kan inngå et tidsmessig forhold til universet. Hans innsikt hjelper til med å bygge bro mellom klassiske syn på Guds evighet og Guds dynamiske, relasjonelle natur slik den er fremstilt i Bibelen. For de som er interessert i å utforske dette emnet videre, anbefaler jeg på det sterkeste å se videoen der Craig går dypere inn i disse fascinerende ideene. Du finner den her.