Innledning: Kan abstrakte objekter true Guds suverenitet?

I den filosofiske teologiens rike reiser konseptet om abstrakte objekter – ting som tall, egenskaper og logiske prinsipper – et dyptgående spørsmål: kan deres eksistens true Guds suverenitet? Hvis abstrakte objekter eksisterer uavhengig og nødvendigvis, begrenser det Guds autoritet som skaperen av alle ting? Disse spørsmålene er sentrale for å forstå det metafysiske forholdet mellom Gud og virkeligheten. I denne artikkelen utforsker vi den filosofiske reisen for å ta opp spørsmålet om abstrakte objekter, guddommelig suverenitet og Guds selvforsyning, kjent som aseity.

Guds suverenitet og utfordringen med abstrakte objekter

Ideen om at abstrakte objekter kan eksistere uavhengig av Gud, utgjør en betydelig utfordring for tradisjonell kristen teisme. Konseptet om Guds egenhet hevder at Gud er selveksisterende og at alt annet avhenger av Ham for sin eksistens. Men hvis abstrakte objekter – som tall, proposisjoner eller egenskaper – eksisterer nødvendigvis og uavhengig, ser de ut til å være utenfor Guds kreative kontroll. Denne forestillingen undergraver ideen om en all-suveren, selvforsynt Gud som er skaperen av alle ting.
Filosof William Lane Craig møtte denne utfordringen i løpet av sin akademiske karriere og beskrev den som en av de kraftigste innvendingene han hadde møtt. Det ble klart for ham at dette spørsmålet måtte tas opp på alvor for å opprettholde en sammenhengende forståelse av Guds suverenitet. Problemet er ofte innrammet i kontekst av platonisme, en filosofisk posisjon som hevder at abstrakte objekter eksisterer uavhengig og evig, omtrent som Platons «formverden».

Uunnværlighetsargumentet for platonisme

Det primære argumentet til fordel for platonismen er uunnværlighetsargumentet. Dette argumentet hevder at abstrakte objekter er uunnværlige for vår forståelse av virkeligheten, spesielt innen felt som matematikk og logikk. Hvis vi bruker termer som refererer til ting som tall eller egenskaper, og hvis vi tror disse utsagnene er sanne, så er vi ontologisk forpliktet til eksistensen av disse abstrakte objektene.
For eksempel, når vi sier “tallet to eksisterer” eller “trekanter har tre sider”, ser det ut til at vi kommer med utsagn om virkelige objekter. Uunnværlighetsargumentet konkluderer med at siden abstrakte objekter refereres til i sanne utsagn, må de eksistere uavhengig av vårt sinn eller enhver fysisk virkelighet.

Få utfordringen: Platonisme vs. guddommelig egenartethet

En måte noen filosofer forsøker å forene platonisme med teisme er gjennom “absolutt kreasjonisme”, som antyder at Gud skaper abstrakte objekter ved sitt intellekt. Imidlertid går denne tilnærmingen inn i det som er kjent som “bootstrapping-problemet.” For å skape egenskaper som “å være mektig”, ville Gud allerede trenge å eie den eiendommen. Derfor ser det ut til at noen egenskaper allerede må eksistere for at Gud skal kunne skape dem, noe som fører til en slags sirkularitet.
Stilt overfor denne utfordringen forsøkte Craig å utforske alternative måter å opprettholde Guds suverenitet mens han tok opp problemet med abstrakte objekter. I løpet av 13 år studerte han ulike tilnærminger for å finne en løsning som ville bevare både guddommelig eenhet og sammenhengen i kristen teisme.

Spektrum av synspunkter på abstrakte objekter

I sin forskning kartla Craig et bredt spekter av synspunkter angående abstrakte objekter. På den ene siden av spekteret er realistiske posisjoner, som holder at abstrakte objekter er ekte. Denne kategorien inkluderer platonismen og dens varianter, slik som absolutt kreasjonisme. Hvis abstrakte objekter eksisterer uavhengig, kan de enten være uskapte (klassisk platonisme) eller skapt av Gud (absolutt kreasjonisme).
På den andre siden er anti-realistiske posisjoner, som benekter eksistensen av abstrakte objekter. Disse synspunktene spenner fra fiksjonalisme, som hevder at utsagn om abstrakte objekter bokstavelig talt er falske, til mer nyanserte posisjoner som pretensjonsteori og konseptualisme. Forstillelsesteori antyder at vi “later som om” abstrakte objekter eksisterer for praktiske formål, men de er ikke ekte i ontologisk forstand. Konseptualisme, et syn lenge assosiert med kristen teisme, mener at abstrakte objekter er tanker i Guds sinn.

Craigs antirealistiske posisjon: nøytralisme

Etter mye leting fant Craig at et antirealistisk syn ga den beste løsningen. Han avviste den realistiske posisjonen, som han så på som unødvendig for å forklare verden. I stedet adopterte han det han kalte «nøytralisme». I følge dette synet kan utsagn om abstrakte objekter, som tall eller egenskaper, være sanne uten å forplikte oss til deres eksistens. For eksempel, når vi sier «to pluss to er lik fire», hevder vi ikke nødvendigvis at tallet to eksisterer som en uavhengig enhet. Utsagnet er sant i praktisk forstand, men det krever ikke en ontologisk forpliktelse til abstrakte objekter.
Nøytralisme lar Craig hevde at Gud er skaperen av alle ting som eksisterer, uten behov for å anføre uavhengige, uskapte enheter som tall eller forslag. Denne tilnærmingen bevarer Guds egenhet og suverenitet samtidig som den tilbyr en plausibel måte å redegjøre for nytten av abstrakt språk i matematikk, vitenskap og logikk.

Andre anti-realistiske alternativer: pretensjonsteori og konseptualisme

Mens Craig til slutt favoriserte nøytralisme, utforsket han også andre anti-realistiske synspunkter. Et slikt syn er pretensjonsteori, som antyder at abstrakte objekter er “forestilt” som en del av en nyttig fiksjon. I dette synet, når matematikere eller vitenskapsmenn snakker om tall, engasjerer de seg i en slags forestilling som hjelper til med å forklare den fysiske virkeligheten, men som ikke forplikter dem til den faktiske eksistensen av tall.
Et annet alternativ er guddommelig konseptualisme, som fortsatt er et populært syn blant kristne filosofer. I følge konseptualismen er abstrakte objekter tanker i Guds sinn. Tall, egenskaper og andre abstrakte enheter er ikke uavhengige av Gud, men eksisterer som en del av Hans perfekte intellekt. Craig bemerket at selv om dette synet har sine fordeler, fant han til slutt at nøytralisme tilbød en mer overbevisende løsning.

Forholdet mellom sannhet og ontologisk forpliktelse

Et vesentlig aspekt ved Craigs nøytralisme er skillet mellom sannhet og ontologisk forpliktelse. I nøytralisme kan et utsagn være sant uten å forplikte oss til eksistensen av objektene den refererer til. For eksempel kan vi sannferdig si: “Trekanter har tre sider,” uten å anta at konseptet “tre” eksisterer som en separat, uavhengig enhet.
Denne tilnærmingen er deflasjonær, noe som betyr at den reduserer den metafysiske bagasjen knyttet til abstrakte objekter, samtidig som den bevarer den praktiske nytten av utsagn som involverer dem. Nøytralisme tilbyr en måte å bruke abstrakte konsepter uten å krenke Guds suverenitet eller introdusere unødvendig metafysisk kompleksitet.

Konklusjon: Å forene Guds suverenitet med abstrakte objekter

Gjennom år med utforskning har jeg funnet et perspektiv som bevarer Guds suverenitet samtidig som jeg tar opp utfordringen med abstrakte objekter. Denne reisen førte meg til å sette pris på de nyanserte tilnærmingene innen antirealisme og hvordan de tilbyr løsninger som respekterer både logikk og teologi. Hvis du er interessert i å gå dypere inn i dette fascinerende emnet, oppfordrer jeg deg til å se denne innsiktsfulle videoen, som utvider disse ideene. Du finner den her.